Ait, peepz! Jeg godtar det 100% dersom noen skulle onske a kalle meg den vaerste bloggeren EVER!!! Ser at det er nesten en maned siden jeg sist oppdaterte, og videre folger min forklaring pa hvorfor det skal vaere sa vanvittig vanskelig a bare stikke innom bloggen fra tid til annen for a fortelle omverdenen hva vi foretar oss.

Vel....etter disse vanvittig late dagene pa stranda i Venezuela, kom vi oss til Merida en by lenger nord i landet. Et MEKKA for diverse aktiviteter, og pa de siste fem dagene vi hadde igjen rakk vi a paraglide og kanyoninge ( mon tro om det er sann man skriver det...?? Rappelering i fosser....) og tilslutt, etter a ha utsatt en dag pa grunn av alkoholkonsumering, kom Johan, var nye svenske venn ( har jeg glemt a fortelle om Johan....?? Vi traff han pa Isla Margarita og han sammen med han resten av Venezuela ) og jeg oss ut pa tur. Merida er kjent for sin Teleferico, en taubanelosning som gar helt opp til 5000moh. Vi tok den opp til det nest hoyeste punktet og begav oss ut pa en vanvittig vandring. Eller altsa, vandringen i seg selv var ikke sa vanvitttig, men da det regnet 80% av tiden ble dette etterhvert en ganske kald og vat affere. Vi kom oss frem til malet tilslutt, Los Nevados, en liten landsby oppe i fjellene, vate til skinnet. Eller beinet, jeg folte seriost at jeg kunne vridd opp huden....( A, det hortes ekkelt ut...) Liv turte ikke begi seg ut pa tur etter fadesen i Macchu Picchu, sa hun hang i Merida med den nye brillekjaeresten sin ( haha, for de interesserte: husk a sporre om flere detaljer nar jeg kommer hjem. Vi har hatt det evig morsomt med de brillene, Siri hevdet at hun kunne ha pult brillene hans...)

Vi overnattet i Los Nevados, og kjorte hjem dagen etter, forovrig den mest vanvittige kjoretur jeg noensinne har vaert med pa. Ca. to timer pa humpete grusvei hvor det gikk mange kilometer rett ned pa siden. Hjulene var seriost utenfor kanten til tider, og bakker nedover pa noe som foltes som 90grader. Da vi kom hjem hadde vi ikke sa mye tid foer vi matte dra til caracas for a hive oss pa flyet til San Francisco, vi sa hadet til Johan som selvfolgelig savner oss veldig - turen blir aldri den helt sammen uten kjempejentene!!

Off denne internettiden gar sa fort. Jeg far oppdatere USA nar vi kommer til Filipinene! Poenget er i alle fall at ting har gatt temmelig i ett de siste ukene, har aldri tid til a sitte pa internet....