Takk, Intrepid, for en fantastisk lureInkatrail

Vi vil med dette anbefale Intrepid, en organisasjon som selger turer, eksempelvis Inkatrailen i Peru, pa det varmeste. Vi stilte i Lima for en uke tilbake, klare for a begi oss ut pa den beromte InkaTrailen som skulle vare i fire dager, alle maltider inkludert og engelsktalende guide! Det som stod med liten skrift var at i februar er Inkatrailen stengt sa derfor skulle vi ga en alternativ rute. Det jo noe alle vet, sa det var ikke nodvendig a informere om pa forhand. Dessuten var det bare maltidene pa den na to dager lange turen som var inkuldert, og ikke alle middagene og lunsjene som vi matte vaere med pa og som kostet ca. ti dollar hver de tre dagene foer trekket. Ogsa var det jo endel sightseeing som horte med, og selvfolgelig matte vi betale inngang pa alle disse, samt transport dit, og til slutt var det en beskjeden inngangsbillett til Macchupiccuomradet pa 300 dollar, hvilket tilsvarer omtrent 2000 norske kroner. Dette fungerte jo fint for folk som reiser pa budsjett, sa vi apnet gladelig lommebokene og kastet penger vilt rundt oss. Tilslutt matte vi jo selvfolgelig ogsa tipse alle som hadde vaert med oss, spesielt Will, var gebrokkentsnakkende guide som hadde for vane a gjenta seg selv - okay, my friends. ( Vi holdt pa a bli gaerne....)

Nar det er sagt, hadde vi en ganske festlig gruppe med oss pa turen. Vi ma begynne med Ed, en homofil kanadier som var allergisk mot melk, ble sjosyk, fikk hoydesyke, livredd for mygg og sol og sensitiv mot det meste. Pa toppen av det hele kunne han tilslutt fortelle at han fortsatt bodde hjemme hos foreldrene sine til tross for at han hadde rundet 28 ar. Han var imidlertid utstyrt med en god dose selvironi, og vi hadde det mye morro med koseapen hans, Sam og de mange " OBOY! " utbruddene. Sa var det Brad fra Amerika, en torrvittig fyr, som selvfolgelig hadde det helt utrolig morsomt pa Eds bekostning. Sa hadde vi med oss hun gaerne hona fra Flukten fra honsegarden. Emma het hun, og hun var lik den stressa hona i den filmen bade i utsende og maten hun snakket pa, laettis! Tilslutt var det Alison, Mick og Matt fra Australia, en dritmorsom vennegjeng som snakket helt vanvittig mye piss. Ogsa Liv og meg da, som selvfolgelig ble stemplet som fnisejenter etter den forste timen, bade fordi vi var minst og fordi en av oss(....) lo veldig mye under det forste infomotet....

Vel, etter a ha tilbakelagt endel kjedelig sightseeing kom vi oss endelig ut pa tur, og det var jo veldig flott selv om det ikke var Inkatrailen. Overnattet ute to netter, og det var kaldere en steinkjer, og vi lengtet etter sol og varme. Men det foltes bra etterpa! Livs fikk hoydesyke, sa hun folte seg kanskje mer utslitt etter at kroppen ikke hadde vaert saerlig interessert i a ta imot naering pa endel dogn, og hun matte tilslutt ty til hestetransport. Hun truet kroppen sin med a ta igjen med tequila, og da ble hun bra en dag eller to, men sa var tydeligvis frykten overvunnet. Dagen pa Macchpiccu ble odelagt for hennes del, kjipt nar ikke kroppen samarbeider helt, men det er jo kult a ha sett! Vi haper pa at det blir bedre nar vi kommer oss ned i litt mer normal hoyde igjen, na baerer det snart over til Venezuela, og da skal vi ikke oppholde oss i mange tusen meters hoyde over havet. Det er pes a puste her... Tror jeg har fatt med det meste, det er sa mye som skjer sa jeg klarer ikke helt a memorere alt - na skal jeg prove a legge ut bilder!!!