Surfin' USA

Jass! Vi har ankommet Manila pa Filipinene og det betyr at tiden er moden for en oppdatering pa hva vi foretok oss In The United States Of America! Det var to uker som gikk i ett, vi hadde alt for lite tid, men jezezzzz sa goy vi hadde det!

Vi begynte i San Francisco og tok inn pa det samme hostellet som jeg bodde pa i fjor. Jammen kjente ikke innehaveren meg igjen, staselig Vi ble innlosjert pa et firemannsrom, og da det har seg sann at San Francisco er en dyr by a bo i, hender det at folk bosetter seg pa hosteller over lengre tid. Det hadde var romkamerat gjort, en eldre dame pa omkring 60 ar, som tydeligvis var medlem av kaballah, hun hadde dekortert veggene med alt mulig dill og hun la i senga med ovnen pa hele dagen. Hun virket en smule psykotisk, og var svaert noye med at hun ikke ble tatt bilde av og at vi laste doren til enhver tid.

SHOPPING ble en knallhard forsteprioritet, Liv og Siri fikk med seg Alcatraz, vi hang litt pa Fishermans Wharf, ogsa motte vi Elisabeth:) Det var kjempehyggelig, men dere der hjemme: INGEN hadde fortalt henne braknyheten om at Torjus skal bli pappa!!! What??!!! Noen ma ta det pa sin kappe ( og jobbe videre med det i NRK ledelsen...)!!! Vel, nyheten er na overlevert! Den forste kvelden tok hun oss med til Berkeley. Dessverre er ingen av oss kjente for a ha raketter i raevva sa vi kom oss litt seint ut og fikk derfor bare med oss nachspielet pa et frathouse. Men det var mange hyggelige nordmenn, sa vi koste oss til tross for at Elisabeth dro forsvninningstrikset....hehe. Dagen etter royk vi utpa i Mission District. Vi ba taxisjaforen kjore oss til et kult sted, og javisst, den biffen skulle han klare. Han satte oss av ved en klubb, vi gikk inn og da vi kom inn sa vi ingenting for bare NIGGAHZ. Hehe, vi var serriost de eneste hvite i mils omkrets, men de spilte kul r'nb musikk og vi bestemte oss for a bli. Og for a drikke tequila. Ganske mye tequlia... Jeg var veldig kjekkas i begynnelsen, heiv innpa og VIPS sa var alt svart! Jeg vaknet dagen etter med et sar ved neserota (....) og jaevlig vondt i foten, og Liv kunne fortelle at jeg hadde prestert a falle med trynet forst ned fra en fortauskant jeg satt pa.... Kredittkortet gikk ogsa med i dragsuget, men jeg husker det som en morsom kveld med litt smerte. Elisabeth og Eivind var kjedelige kjaerester og ble ikke med, men dagen etter fikk vi bilen vi leide sa vi tok turen ut til Berkeley igjen og tok oss en matbit og sa en film sammen med de pa sondagen. Hygge!

Pakket sakene og dro videre til Santa Cruz dagen etter. En sot by som jeg ikke gidder a bruke spalteplass pa a skrive om. Freste videre etter en dag nedover Highway no.1, Scenic route. Utrolig flott, stoppet og sa pa noen vanvittig svaere sjoelefanter og matet noen jordekorn selv om det egentlig ikke var lov. Vi angret litt pa det etterpa, for pluselig krydde det av dem, og de begynte nesten a klatre pa oss. Kom oss fram til Santa Barbara og tok inn pa et hostell hvor de hadde merkelige regler.....Da vi provde a betale for neste dag&natt kvelden foer fikk vi beskjed om at nei, det kunne vi ikke for da kom det til a ga pa feil dagsoppgjor.Sa, da Liv gikk for a betale morgenen etter matte vi plutselig bytte dorm, fordi vi ikke hadde betalt pa forhand. Det kom nemlig en reservasjon som kanskje ville ha AKKURAT de smoote overkoyene vi hadde pa det storste, dritteste dormet. Makes no sense?!? Vi greide a svi av endel penger pa shopping i Santa Barbara ogsa, og drikke oss ganske fulle, men denne gangen uten noen storre fadeser kanskje bortsett fra at Liv klinte med en 18 aring.

Vi fant ut at det var overkommelig avstand fra Grand Kanyon og bestemte oss for a sjekke det ut. Vi spurte folk pa veien om hvor det var best a se det fra i og med at den er ganske schvaeeeer, og mange nevne Zion nasjonalpark. Vel vel, tekte vi. Dersom man kan se kanyonen derfra og det sparer oss tre timer kjoring sa far vi jo sla til pa det! Skuffelsen var selvfolgelig stor da vi kom fram og damen bak skranken ristet pa hodet og fortale at det ikke var noen steder vi kunne se Grand Kanyon derfra. Men vi tok turen inn i nasjonalparken fordet, vi hadde tross alt kjort endel miles for a komme oss dit, og det var temmelig kult det ogsa. Aldri sett lignende landskap - heilt utruleg, man blir fasinert! Vi kjorte gjennom nasjonalparken og kom til en liten by pa andre siden. Vi begynte a lete etter veien til Las Vegas, men plutselig la en politibil seg etter oss. Det tok meg kanskje tre kvartaler a forsta at det var oss han provde a stoppe (...), og det viste seg at jeg hadde kjort i 47 mph i en 35 mph sone. Det tilsvarer omtrent 74 km i en 50 sone, noe som vel hadde kostet meg lappen i gamlelandet? Heldigvis var politimannen grei, og jeg slapp unna med en bot pa 55 dollar.

Mr. Officer viste oss veien til Las Vegas, og sa var vi pa veien igjen med var Chrystler PT Cruiser, om mulig i et litt saktere tempo en foer. Etter endel ko inn til sentrum i Las Vegas kom vi oss til Las Vegas boulevard, og vi klarte nesten ikke a holde oss pa veiden for det var sa mye a se pa. Neonlys og glitter og stas alle veier, Bellagio, The Mirage og MGM Grand. Utrolig kult, og jaevlig tacky!! Fant et rosa motell ved siden av et Wedding Chappel hvor flere provde seg pa giftemal under oppholdet, inkulder Siri og Liv. De fikk dessverre ikke lov, det matte vare gutt og jente. Synd, det hadde vaert goy. Vi var pa fylla pa et dritkult utested som het Voodo pa toppen av Rio casino, jeg ble drita som vanlig og fant pa...eh, holder det at jeg sier tullete ting..hehe.. Fant i alle fall meg selv pa en bar jeg ikke aner hvor var og hadde visst kommet meg dit med en gjeng folk jeg heller ikke ante hvem var uten Liv Og Siri. Jo, ogsa hadde vi kaeksete middag pa toppen av Stratosphere! Liv var iskald og tok alle attraksjonene pa toppen, Space Shot og en snurrelosning av en karusell utenfor kanten, mens Siri og jeg stod og var kyllinger og klamret oss til kanten. Det var serrrriost hoyt! Dagen etter skulle vi spille poker, men kom til skade for a miste hverandre...Det var kjipt, Liv og Siri ble tilslutt lei av a lete etter meg rundt Caesars Palace og stakk hjem. Jeg kom i snakk med noen brasilianske gutter og ble med de ut, men folte meg ikke helt tilpass med situsjonen. Det ble pokerspilling pa MGM Grand dagen etter. Siri og jeg spilte bort 40 dollar hver pa kanskje en halvtime, sa det var vel strengt tatt mer for showets skyld. Matte hive oss i bilen om vi skulle fa med oss noe av Los Angeles og etter den dyre morroa ved pokerbordet rana vi videre.

Fikk med oss Walk of Fame, Beverly Hills, Mulholland Drive, Rodeo Drive og ChineeseTheatre hvor de har masse filmpreimerer i Hollywood. Tok oss en tur ut pa kvelden, man ma jo ha vaert pa fylla i Hollywood! Foer vi stakk ut rakk jeg a vrikke ankelen seriost, sa jeg humpa rundt som en kropling hele kvelden og for a doyve smertene drakk jeg meg som vanlig sa drita at jeg ikke husker en dritt av 80% av kvelden, og nok en gang havnet vi pa et seriost niggah sted. Her var det kanskje tre andre hvite, retsen var negere og de hev dollarseddler ned fra taket. Keegt! Siri fant en neger hun syntes var sot, sa vi kjorte helt Venice Beach fordi hun ville "se" pa huset hans. jeje... Jeg var sa darlig at jeg naermest kastet opp i forsetet. Vi dro derfor tilbake og betalte 50 dollar i taxi. Hvilket det jo var verdt... Kom oss pa Universal Studios dagen etter, jeg var fortsatt kropling og humpet etter de to andre pa Studio Tour ( det var SERIOST kult, kanskje noe av det kuleste vi har gjort. Masse filmlocations fra kjente filmer, og effekter og greier), Return of the mummie - the ride og Jurassic Park - the ride, til en dame tilslutt sa at jeg matte komme meg til forst aid og fa bandasjert foten. Da vi kom dit sa damen litt forskrekket pa meg og da Siri begynte a ta bilder bare ristet hun pa hodet. Jeg fikk isposer og bandasjer, og vi fok avgarde til LAX for a rekke flyet til Mailla. Foten hovnet opp som faen pa flyet, og for dere som kjenner til mine mutantfotter kan dere jo tenke dere assen det sa ut....Herregud. Men na er den bare bla, sa om jeg chillern litt sa blir det nok bra.

Jaja, dette ble litt av et maraton av en oppsummering. USA har virkelig vaert helt sykt fett, og det har skjedd sa jaevlig mye at jeg har sikkert ikke fatt med halvparten her...Men det skal jo leses ogsa. Vi har i alle fall brukt SINNSYKE mengder med penger og drukket MANGE liter med ol! Og na sitter vi i Manila som ogsa virker lovende og ler av kjingkjong bokstavene pa tastaturet og bekymrer oss litt for Liv som ligger alene pa hostellet og sikkert lurer pa hvor i alle dager det har blitt av oss!

Tempting......



Vi spiser middag pa toppen av Stratosphere, et hoyt tarn med utsikt over Las Vegas.



Viva Las Vegas. Siri og jeg prover oss ved pokerbordet pa MGM og taper pengene vare. Sikret meg i alle fall en chip - mihihhi





Hostellet i Santa Barbara, California.




Fylla i San Francisco. Denne kvelden er et svart hull for min del. Jeg falt ned fra en forauskant mens jeg satt ( er det virkelig mulig...? ) sa jeg fikk sar pa neserota og vrikket ankelen. Og mistet bankkortet mitt....

Vi er i Berkeley og besoker Elisabeth og nye kjaereste, Eivind:)



Hip hop til you dont stop i San Francisco.



Fylla i Merida.

Hehe, brillekjaereste....men uten briller...

Johan og Liv er klare for kanyoning!



Hilde og Los Nevados, sett ovenfra.....



Fremme i Los Nevados. Johan chillern med en ol.



Pa toppen av Pico Espejo, siste stasjon pa Telefericoen. Masse sno!!!!


Ait. Johan holder pa a lette i bakgrunnen, jeg har paraglidet og det hersker ingen tvil om at dette var KJEMPEMESSIG!

Ait, peepz! Jeg godtar det 100% dersom noen skulle onske a kalle meg den vaerste bloggeren EVER!!! Ser at det er nesten en maned siden jeg sist oppdaterte, og videre folger min forklaring pa hvorfor det skal vaere sa vanvittig vanskelig a bare stikke innom bloggen fra tid til annen for a fortelle omverdenen hva vi foretar oss.

Vel....etter disse vanvittig late dagene pa stranda i Venezuela, kom vi oss til Merida en by lenger nord i landet. Et MEKKA for diverse aktiviteter, og pa de siste fem dagene vi hadde igjen rakk vi a paraglide og kanyoninge ( mon tro om det er sann man skriver det...?? Rappelering i fosser....) og tilslutt, etter a ha utsatt en dag pa grunn av alkoholkonsumering, kom Johan, var nye svenske venn ( har jeg glemt a fortelle om Johan....?? Vi traff han pa Isla Margarita og han sammen med han resten av Venezuela ) og jeg oss ut pa tur. Merida er kjent for sin Teleferico, en taubanelosning som gar helt opp til 5000moh. Vi tok den opp til det nest hoyeste punktet og begav oss ut pa en vanvittig vandring. Eller altsa, vandringen i seg selv var ikke sa vanvitttig, men da det regnet 80% av tiden ble dette etterhvert en ganske kald og vat affere. Vi kom oss frem til malet tilslutt, Los Nevados, en liten landsby oppe i fjellene, vate til skinnet. Eller beinet, jeg folte seriost at jeg kunne vridd opp huden....( A, det hortes ekkelt ut...) Liv turte ikke begi seg ut pa tur etter fadesen i Macchu Picchu, sa hun hang i Merida med den nye brillekjaeresten sin ( haha, for de interesserte: husk a sporre om flere detaljer nar jeg kommer hjem. Vi har hatt det evig morsomt med de brillene, Siri hevdet at hun kunne ha pult brillene hans...)

Vi overnattet i Los Nevados, og kjorte hjem dagen etter, forovrig den mest vanvittige kjoretur jeg noensinne har vaert med pa. Ca. to timer pa humpete grusvei hvor det gikk mange kilometer rett ned pa siden. Hjulene var seriost utenfor kanten til tider, og bakker nedover pa noe som foltes som 90grader. Da vi kom hjem hadde vi ikke sa mye tid foer vi matte dra til caracas for a hive oss pa flyet til San Francisco, vi sa hadet til Johan som selvfolgelig savner oss veldig - turen blir aldri den helt sammen uten kjempejentene!!

Off denne internettiden gar sa fort. Jeg far oppdatere USA nar vi kommer til Filipinene! Poenget er i alle fall at ting har gatt temmelig i ett de siste ukene, har aldri tid til a sitte pa internet....

Vi chillern og drikker rom pa stranda i Venezuela



Jess - endelig pa toppen, 4800 moh!!!! Inkatrail, eller alternativ da...



Pa tangoshow i Buenos Aires, vi flottet oss til med drinker og koste raevva av oss:-)



Gruppebilde i MaccuPicchu, fra venstre meg, Emma ( eller ChickenRun...hehe ), Liv, Brad, Ed, Alison, Matt og Mick foran.



Fet lama i Peru - haha, se pa den:-)



Pa byen i Buenos Aires med blant annet Sisco from Cali....Regner med at alle skjonner hvem han er....



Ait, endelig fikk jeg det til!!! Men dette tok utrolig lang tid. Det er bursdagen til Siri idag, sa jeg kan ikke sitte her hele dagen. Har nesten 700 bilder sa litt vanskelig a plukke ut, far legge ut flere siden!!!!

Chillern i sola i Venezuela...mihih

Japp! Vi befinner oss i Venezuela, naermere bestemt Isla de Margarita, en lille oy i det karibiske havet. Her er det varmt og masse sol, og vi klarer liksom ikke helt a reise herfra. Venezuela er ganske annerledes en bade Peru og Argentina, og det tok oss litt tid a komme inn i assen ting fungerer her. Da vi forst kom pa flyplassen i Caracas var INGEN av ATM maskinene villige til a lese kortene vare, og det er jo en forholdsvis darlig start i ett nytt land - uten penger. Heldigvis hadde vi endel dollar, og takket vaere en hjelpsom mann kom vi oss til Puerta la Cruz for kanskje det tredobbelte av hva det egentlig koster. Da vi kom fram til Puerta la Cruz, etter en busstur i ca 5 grader fordi de ELSKER aircondition i dette landet, var det morkt og farlig, og vi fikk hjelp av en drita alkoholiker som syntes vi var dritpene og som egentlig bare var styggirriterende. Til slutt fant vi et slags hotell eller hva jeg skal kalle det vi kunne vaere over natta. Jeg vet ikke om jeg har fortalt om det hotellet vi bodde pa i La Ceiba i Honduras, men dette var om mulig enda vaerre. Vi ble mott av en drittsur dame som tydeligvis la og sov under benken i resepsjonen, og ble videre vist inn pa et rom med en dobbeltseng, og jeg kan ikke beskrive med ord hvor jaevlig det sa ut der. Siri tok bilder av det, men vi traff noen fete Venezuelere pa stranda som vi tok med oss hjem til hytta der vi bor for a drikke litt. De syntes tydeligvis at vi hadde fine mobiler og kamera sa de tok det med seg. Det betyr at bildene fra det jaevlige hotellet, og bildene til Siri fra resten av turen er gatt tapt.....Men vi fikk oss jo i alle fall noen nye venner da!

Vi var utslitte etter ikke a ha sovet pa ett dogn eller mer, i og med at vi selvfolgelig endte utpa kvelden foer vi skulle reise fra Cuzco, Peru. Vi forsov oss som bare det, og hadde plutselig ikke flybilletter da vi kom til flyplassen. Jeg var fortsatt full og holdt pa a begynne a grine, men Liv tok fatt i saken og holdt hodet kaldt. Det endte med at vi matte kjope nye billetter og at vi forsinket to fly. Men vi kom oss med, alt ordnet seg, men det ble jo et forholdsvis hektisk dogn. Vi sovnet derfor som steiner pa det jaevlige hotellrommet, vaket neste dag, kom oss i banken og satte kursen mot Isla de Margarita. Kom oss til den storst byen pa oya, Porlamar. Litt skuffende sted, tilbragte en dag der, dro pa fylla pa et utested hvor vi var de ENESTE hvite, og det sa ut som de hadde sex med hverandre pa dansegulvet. Saere saker.

Bestemte oss for at det ikke var noe blivende sted og kom oss til Playa El Agua dagen etter, og det er her vi befinner oss na. Gar bare rundt og drikker ol og har det ganske sa okei. Var ute og dykket en dag, sa endel fete fisker og noen dode aler og en tynn krabbe. En dag ble vi litt rastlose sa vi leide bil og kjorte rundt hele oya. Venezuelere kjorer som svin, men det er jo pizzasjaffiser vi har a gjore med, sa vi kom oss helskinnet igjennom dagen. Dro pa en fiskereaturant og folte oss veldig voksne der vi satt og spiste fiskesuppe med fiskeoyne i og blekksprut pa grill. Kjorte forbi et sirkus og bestemte oss for a prove det den kvelden. Hadde litt problemer med a finne det igjen, sa vi folte oss mer som et sirkus der vi kjorte frem og tilbake og spurte folk om de hadde sett ett sirkus i naerheten. Tror ikke det er sa dagligdags kost - tre hvite jenter som hungrer etter litt underholdning i form av et sirkus og derfor kjorer frem og tilbake...... Da vi endelig fant det, fungerte (....) ikke sirkuset ikke den kvelden, sa vi dro tilbake, drakk oss fulle og dro pa det eneste utestedet her, som viste seg a vaere eid av to brodre fra Litauen. De hadde fatt dette utestedet av faren sin i stedet for a ga pa college. Vi bare trakk pa skuldrene i og med at vi far utesteder av foreldrene vare hver jul, men takket ja til noen gratis ol og tequila.

Jo, ogsa har vi provd a surfe! Det var ganske fett, men jaevlig vanskelig. Kom oss opp tilslutt, etter at jeg hadde svelget halve det karibiske hav...Dessverre var den ene surfemannen en ekkel taxisjafoer som ble forelsket i Liv, og han ble litt innpasliten etterhvert sa vi har ikke bedrevet noe mer surfing. Det skal visst vaere karneval her na, sa det er vi spente pa. Stikker opp i fjellene snart, vi ma komme oss videre i livet. Glemte kameraet mitt hjemme, sa jeg far ikke lastet opp bilder na heller, kanskje jeg far gjort det imorra. Dette ble en litt slapp tekst, jeg har kommet inn i et slapt modus her. Det er SYND for det hindrer en mer edruelig kritikk av norske sangtekster. Tror Liv og Siri begynner a bli lei tazte priv. Oi na kom det opp en krypisk melding her, tror jeg publisrere foer det forsvinner!!!

Takk, Intrepid, for en fantastisk lureInkatrail

Vi vil med dette anbefale Intrepid, en organisasjon som selger turer, eksempelvis Inkatrailen i Peru, pa det varmeste. Vi stilte i Lima for en uke tilbake, klare for a begi oss ut pa den beromte InkaTrailen som skulle vare i fire dager, alle maltider inkludert og engelsktalende guide! Det som stod med liten skrift var at i februar er Inkatrailen stengt sa derfor skulle vi ga en alternativ rute. Det jo noe alle vet, sa det var ikke nodvendig a informere om pa forhand. Dessuten var det bare maltidene pa den na to dager lange turen som var inkuldert, og ikke alle middagene og lunsjene som vi matte vaere med pa og som kostet ca. ti dollar hver de tre dagene foer trekket. Ogsa var det jo endel sightseeing som horte med, og selvfolgelig matte vi betale inngang pa alle disse, samt transport dit, og til slutt var det en beskjeden inngangsbillett til Macchupiccuomradet pa 300 dollar, hvilket tilsvarer omtrent 2000 norske kroner. Dette fungerte jo fint for folk som reiser pa budsjett, sa vi apnet gladelig lommebokene og kastet penger vilt rundt oss. Tilslutt matte vi jo selvfolgelig ogsa tipse alle som hadde vaert med oss, spesielt Will, var gebrokkentsnakkende guide som hadde for vane a gjenta seg selv - okay, my friends. ( Vi holdt pa a bli gaerne....)

Nar det er sagt, hadde vi en ganske festlig gruppe med oss pa turen. Vi ma begynne med Ed, en homofil kanadier som var allergisk mot melk, ble sjosyk, fikk hoydesyke, livredd for mygg og sol og sensitiv mot det meste. Pa toppen av det hele kunne han tilslutt fortelle at han fortsatt bodde hjemme hos foreldrene sine til tross for at han hadde rundet 28 ar. Han var imidlertid utstyrt med en god dose selvironi, og vi hadde det mye morro med koseapen hans, Sam og de mange " OBOY! " utbruddene. Sa var det Brad fra Amerika, en torrvittig fyr, som selvfolgelig hadde det helt utrolig morsomt pa Eds bekostning. Sa hadde vi med oss hun gaerne hona fra Flukten fra honsegarden. Emma het hun, og hun var lik den stressa hona i den filmen bade i utsende og maten hun snakket pa, laettis! Tilslutt var det Alison, Mick og Matt fra Australia, en dritmorsom vennegjeng som snakket helt vanvittig mye piss. Ogsa Liv og meg da, som selvfolgelig ble stemplet som fnisejenter etter den forste timen, bade fordi vi var minst og fordi en av oss(....) lo veldig mye under det forste infomotet....

Vel, etter a ha tilbakelagt endel kjedelig sightseeing kom vi oss endelig ut pa tur, og det var jo veldig flott selv om det ikke var Inkatrailen. Overnattet ute to netter, og det var kaldere en steinkjer, og vi lengtet etter sol og varme. Men det foltes bra etterpa! Livs fikk hoydesyke, sa hun folte seg kanskje mer utslitt etter at kroppen ikke hadde vaert saerlig interessert i a ta imot naering pa endel dogn, og hun matte tilslutt ty til hestetransport. Hun truet kroppen sin med a ta igjen med tequila, og da ble hun bra en dag eller to, men sa var tydeligvis frykten overvunnet. Dagen pa Macchpiccu ble odelagt for hennes del, kjipt nar ikke kroppen samarbeider helt, men det er jo kult a ha sett! Vi haper pa at det blir bedre nar vi kommer oss ned i litt mer normal hoyde igjen, na baerer det snart over til Venezuela, og da skal vi ikke oppholde oss i mange tusen meters hoyde over havet. Det er pes a puste her... Tror jeg har fatt med det meste, det er sa mye som skjer sa jeg klarer ikke helt a memorere alt - na skal jeg prove a legge ut bilder!!!

Rapport etter to uker fra to litt slitne mus

Som dere skjonner har vi levd livet 100 prosent de siste to ukene!!! Hehe, a neida dere perverse jaevler, det er ikke sann som de skitne hjernene deres tenker, til tross for at det er Losaktige Liv vi har a gjore med... Liv og Hilde sitter pa et hostel i Lima, Peru og vi er helt utrolig slitne etter noen ganske fuktige, men herregud sa festlige dager i Buenos Aires. Kom hit idag, og dro rett fra en dritfet skakonsert i denne vanvittige smeltedigelen av en by som gjerne kalles for soramerikas Paris, og det med rette. Hoye hus sa langt oyet rekker, vanvittige tangoshow til alle dognets tider og verdens bredeste Avenida er bare en brokdel av det denne godteposen av en by har a friste med. Vi koste oss som rotter, og rotter koser seg som kjent endel. Motte som tidligere nevnt Morten ( altsa Molthe, eller Sjabbo som ogsa mange kjenner ham som. Red anm. ) og bodde pa samme hostel som han og Anders Eddie og en kamerat av de de forst dagene. Drakk oss fulle sammen med en interessant utgave av en amerikaner, som kalte seg selv Sisco from Cali ( altsa California... ). Han var dritfeit, og svettet verre en en svamp. Samtidig oppforte han seg som en PIMP, og skrev mailadressen sin pa fake dollarsedler som han nochalant rev i stykker. Vi ble selvfolgelig mektig imponert og ser frem til a henge med Sisco from Cali nar vi ankommer The United States of America i begynnelsen av mars.

Fikk selvfolgelig med oss et tangoshow, heftige greier, og dro og spiste biff og drakk vin som seg hor og bor nar man er i Buenos Aires. Fikk med oss en hyggelig autralsk jente, Shae, og spiste kaeksete middag pa en dritfin restaurant for latterlige 150 norske kroner. Den ene servitoren tok oss med ut og drakk noen ol etterpa. Han var kjempesot, men stammet litt, noe Liv hadde sma problemer med ettersom hun er rasist. Han var jo tross alt mexicaner og stammet pa en gang. Siri og jeg synes han var hyggelig og ble sittende lenge a snakke om hasjplanten han grodde i vinduet sitt. Vi skjonte etterhvert at det var veldig vanlig a gjore, da han fortalte at naboen hans som var politi selvfolgelig gjorde det samme. Noe ma de jo leve av. Etter noen dager i BA bestemte vi oss for at vi matte prove a fa litt farge pa de bleike kroppene vare, og tok turen over til Uruguay. Det var igrunnen for a kunne skryte av at vi har vaert i Uruguay. Det ble plutselig viktig for oss a bare kunne si det liksom. We travel with a mission..... Tok baten over og glemte at man er ganske eksponert for sol nar man sitter pa dekket av en bat. Hanne - vi har herved tatt opp kampen med deg hva JOVVVIALE skiller angar. Det t - skjorteskillet du padro deg pa Roskilde har blitt en vits sammenlignet med det vanvittige skillet Liv fikk, pa halsen. Hun har det enda, og jobber fortsatt med a jevne ut...

Stedet vi var i Uruguay var som et keegt chartersted, masse velstaende argentinere, og vi forstod etterhvert at dette var et ganske dyrt sted a oppholde seg. Tok turen over til Argentina igjen etter et par dager, og kasta oss pa en ganske heavy dagstur til Fos de Iguazu. Turen tar 18timer - hver vei, og dette unnagjorde vi pa ca 50timer. Litt rask hoderegning gir oss 36 timer pa buss, men de fossene var helt sinnsyke og faktisk verdt den reisen. Siri har bilder, skal prove a fa lagt ut noen. Vel tilbake i Buenos Aires fant vi to venniner av Liv, Lene og Ida som vi hadde det goy med de siste dagene. Fikk shoppa litt ogsa - jeg har vaert i paradis. Det var en svaer Levis butikk med alle tenkelige og utenkelige Levismodeller til spottpris - DEILIG!!!! Jeg kjopte til og med en trang bukse, det skjer en gang hvert hundrear, sa dere kan jo tenke dere....

Det har skjedd sa mye, men av andre morsomme ting som skjedde de siste dagene kan det nevnes at vi var pa et utested som het club 69. Alle floy rundt pa ecstasy, de hadde et ganske heavy tranceshow og spilte knallhard technomusikk og jeg kom til skade for a kline med to homser. Skjonte ingenting for de plutselig stod og raklinte...haha, funny. Var i Ricoleta og sa pa graven til Evita, eller Eva Peron som hun jo egentlig het. Kirkegarden var som en liten by av gravstotter, saert. Hang litt i leiligheten til Morten og de. Var ute og en mann ble besatt av oynene mine. Han hevdet at oynene mine forandret livet hans i det oyeblikket han sa dem. Gaern fyr. Jeg sa han burde pierce orene sine og da ble han evig sur. Liv og Siri stakk hjem til noen karer for a " se " pa hasjplanten de grodde i vinduet sitt. Liv er sexy selv om hun har skille pa halsen. Alle guttene snur seg etter henne og Siri og jeg gar bak og humrer. Na far det vaere nok skriving. Skjonner ikke assen jeg skal legge ut bilder pa den utadterte pcen her, tror jeg skal publisere dette foer det forsvinner. Det ville jo vaert klassisk. Sikkert noe goy jeg ikke har fortalt - vi har det king kong!!! Vi begynner Inkatrail imorgen. Jeg er litt bekymret, min fysiske helse er ikke som den burde vaere i denne sammenhengen. Say no more. Vi savner dere litt da:-)